top of page
Forfatterens bildeDaniel Aleksander Solheim

Første "maraton" | Hardangervidda, Eidfjord

Oppdatert: 15. jul. 2019


Bjørn og meg selv har siden vårt opphold i Jegerkompaniet i 07-08 hatt en trang til å utfordre oss fysisk nå og da, om det så måtte være "ekspedisjoner" midtvinters gjennom Rondane, hesteridning i Mongolia eller bare en rimelig hard treningsøkt. Vi hadde derimot ikke siden militæret løpt så veldig langt i konkurranseøyemed, så når vi hørte om Hardangervidda Marathon vinteren 2014 så var vi solgt. Vi er i tillegg lite fan av asfaltløping, så at dette var en såkalt stimaraton gjorde det til en meget god introduksjon til maratonløping - tenkte vi...

Start og mål var Eidfjord i Hordaland fylke, gode fem og en halv times kjøring fra Stavanger. Så med avreise etter jobb på fredagsettermiddag var vi framme akkurat tidsnok til å få opp teltet og få seg en grei natts søvn før starten gikk kl 0900 dagen etter.



Som man kan se på Strava-aktiviten så ble det jo egentlig bare løping de 10 første og de 10 siste km av totalt 45 km - noe som burde vært logisk sett utifra høydeprofilen vi hadde tilgang til på forhånd. Den gamle postruta vi fulgte opp på Hardangervidda-platået fra 10 til 15 km gikk så og si rett opp og det var umulig med noe annet enn rask klyving. Deretter gikk det nedover og nedover fram til vi traff Vøringsfossen og Fossli Hotel, der det var målgang for halvmaraton og matstasjon for fulldistansen. På kartet kan det virke som om vi er langt over halvveis nå, men vi er faktisk bare på 22,5 km - akkurat halvveis iflg total distanse.

Etter noen boller og litt energidrikk gikk veien videre, nå i sugende myr og vått lende i en 8 km lang motbakke - her begynte kreftene å minke drastisk. Bedre ble det ikke at vi, sammen med en gjeng andre, tok feil av løpa når vi nærmet oss 32 km og presterte å virre rundt i lyngen en god stund, samt løpe på motsatt side av et svært fjell før vi fant løypa igjen på 36-37 km. Her var det skobytte for de siste 8-9 km siden disse først gikk på en grusvei i kjent Trollstigen-stil ned 400 høydemeter, før den siste biten var 5 km asfaltløping. I etterkant vil jeg tro at jeg "mista" stortåneglen ned disse grussvingene - selv om den ikke datt av før noen uker etterpå. Viktig å snøre skoene godt ass...


Endelig i mål et godt stykke nedpå resultatliste med en total tidsbruk på rett over 7 timer, var vi godt fornøyd med vår første maraton. Det gjorde vondt, vi rota litt med stifinninga, og vi var ikke spesielt gode - men vi hadde hatet litt og fått en fin tur over "fjellet". Synet av oss gående dagen etter var verdt hele greia i seg selv - mer støle og stakkarslig folk skal man lete lenge etter!!


90 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle
bottom of page