Våren 2015 fikk jeg og diverse kompiser til ganske mange bra toppturer i Hunnedalen - langsmed den godt kjente riksvei 45 mot Sirdal. De fleste turene er bare en snau times kjøretur fra Stavanger sentrum, og absolutt tilgjengelige for en dagstur eller bare en kjapp ettermiddagstur. De fleste toppturene byr på mellom 4-600 høydemeter så turen opp tar ikke så altfor lang tid heller. Jeg vil absolutt anbefale "Toppturer i Sørvest" av Ida Sollie som guidebok for skiturer i dette området (og Haukelifjell, Sirdal, Rosendal og Røldals-området). Dette er en bok i samme serien som "Toppturer i Norge" fra FriFlyt og gir deg gode forslag til sporvalg opp/ned fjellet, faremomenter å være oppmerksom på og annen interessant informasjon.
Første turen denne sesongen gikk til Storeknuten sammen med Erik, Bjørn og Dag. Dette er en helt kurant, kjapp tur, med start fra parkeringsplassen ved Røde Kors-hytta (Øvstabøstølen). Vi gikk opp og kjørte ned samme sted, men med en liten rundtur ned i en dal til et vann på nordsiden av Storeknuten. Hovedgrunnen til dette var at Erik klarte generaltabben å miste brettet sitt fra toppen og at dette skled ned på nordsiden av fjellet. Vi fant igjen brettet og kombinerte dette med en liten tur opp på et ukjent fjell på nordsiden av vannet. Flott tur i flott vær og godt selskap!
Neste tur gikk til Tverråknuten med Bjørn, Antonia og Eirik. Dette er bare et par kilometer lenger opp i dalen, og parkering er der hvor det er skiltet inn til Tomannsbu. Her gikk vi inn en "dobbelt-tur", dvs. at vi først gikk opp på en topp like ved knuten, før vi kjørte ned for så å gå opp igjen på selve Tverråknuten. Masse smådropp og myke flanker gjorde det hele til en leken dag. Med en altfor varm Brynje-trøye på meg ble det grææla varmt og jeg var passe gjennomvåt nede ved bilen igjen. En video med igjen noglet overdrevent bruk av slowmo-effekter følger:
En tirsdag et par uker etter dette fikk jeg og Eirik endelig tid til en lenge på-siklet tur, nemlig Midtstølknuten opp og ned renna Midtstølgjelet. Dette så og var ganske drøyt i mine øyne, men med en god snøforhold-sjekk så bar det oppover. Det ble meget bratt i slutten, og det hele var et adrenalinkick av dimensjoner. Selv om snøen var sånn helt passe og kameraføringen min var langt under pari så ga det meget mersmak med brattkjøring i renner!! Vi parkerte ved Hallbrekkvæven og gikk omlag en halv kilometer tilbake til den lett gjenkjennelige "stenen" som står for seg selv like ved veien og elva - her passerte vi elva og startet turen. Først litt tilbake og så oppover.
En av de siste toppturene for sesongen ble gjort med Eirik, og igjen var utgangspunktet parkeringen ved Røde Kors-hytta. Vi gikk nå opp på sørsiden av veien - til Kvitafjell. Istedenfor å kjøre ned samme vei vi gikk ned gikk vi litt østover når vi kom til toppen for å finne en ganske tydelig renne mot nordvest. Her var det småblaut pudder og meget naise forhold på vei ned. Kan absolutt anbefales som en sen vårtur, men man må regne med å bli våt når man krysser elva. Ble gjort med avreise ca kl 1430 på en søndag, og da var vi tilbake i kveldinga.
