Våren 2015 fikk jeg (som store deler av resten av Norge) ferten av triatlon, og med min bakgrunn som svømmer, samt interesse for sykling og løping som treningsformer, så var det en ganske god match. Jeg begynte å svømme en gang eller to uka igjen, sammen med Masters på Klepp (gratis og lite folk i bassenget, men det var kanskje fordi den eneste treningslot'en tilgjengelig var 0630 tirsdager og torsdager.. zzZZZzzz). I tillegg kjøpte jeg meg tempobøyler til racer-sykkelen min, samt tynn våtdrakt for svømming ute.
For å starte med triatlon her i Norge trenger man forsåvidt en våtdrakt, ellers så er det bare å stille opp med de joggeskoa og den sykkelen du måtte ha. Nå skal det sies at jeg er litt utstyrsfreak, så jeg var jo en tur på XXL og kjøpte både "triatlon-shorts" (tettsittende sykkelshorts med lite padding som man kan ha under våtdrakta) og compression-leggings (siden mange sliter med tømmerstokk-bein etter syklingen - meg selv inkl. skulle det vise seg). I tillegg hadde jeg fått tak i en eldre tempo-hjelm på Finn - noe som har vært gjenstand for litt mobb i etterkant, siden den ikke akkurat ser smart ut!
Etter en treningstriatlon på Bryne to-tre uker før, der jeg punkterte 100m ut i sykkeldelen, var jeg ikke sånn kjeeempeklar for et ordentlig triatlon med masse andre folk "midt" i Stavanger (Stokkavannet), men det var fint vær, arrangementet virket bra og alt fra amatører til landslagsutøvere hadde møtt opp - så det var bare å få på plass utstyret i skiftesonen og få på seg våtdrakta samt smilet! Starten gikk fra "Speidermarka" der roklubben har en liten flytebrygga ut i Stokkavannet, og sammen med alle andre med rosa badehette var jeg klar for olympisk distanse - 1500m svøm, 40km sykling, 10km løping.
Svømmedelen i et triatlon kan være en hektisk og noe klaustrofobisk affære, der 100 andre svømmere starter på samme tid og alle går maks ut i starten for å plassere seg lengst mulig framme i "trekkspillet". Det er både slag i hodet og spark i ansiktet, og det var flere ganger jeg måtte ut i brystsvømming for å få litt luft og "ro". Uttrykket "som sild i tønne" passer fint her!
Slossingen roet seg allikevel forholdsvis raskt og etterhvert finner man noen som svømmer ca like fort som en selv, og da er det beste å legge seg rett bak denne personen da man, som i sykling, sparer en del krefter på å ligge i dragsuget til en annen. Prøv dog å unngå å slå for mye på føttene til deltageren foran deg, da dette fort irriterer og belønnes med et spark i retning deg! Snart passerte vi uansett Storeholmen og da var det strake veien tilbake til start. Opp på flytebrygga etter endt svømming var jeg allikevel nummer 20 så svømmingen gikk overall ganske så greit.
Skifting er et annet aspekt ved triatlon og det å få av seg en våt, trang våtdrakt i en fart, samt få på seg sokker og sko på våte føtter er en treningssak. Både på dette, samt den påfølgende syklingen har jeg en del å hente da jeg tapte syv plasser her. Siden jeg var redd det skulle bli kaldt på sykkeldelen valgte jeg å sykle med sykkeljakke - noe som er dumt aerodynamisk sett. Liten vits å ha fancy tempobøyler og stygg, men aerodynamisk hjelm når jeg har masse folder i jakka som tar opp luft. Husker ikke så mye fra syklingen egentlig - det var en tung etappe med motvind i ALLE retninger.
Ut på løpingen var jeg sliten, men glad for at det snart var over. Jeg synes det er lettere å pushe jevnt hardt på løping, og ila 10 km tok jeg igjen fem stykker - dermed gikk jeg i mål på en 22. plass (spurtoppgjør med en sabla cocky haugesunder som jeg dessverre tapte). Meget fornøyd med det, og en sjukt kul konkurranseform. Senere har det blitt både sprint distanse og halv-Ironman i Haugesund, samt Stavanger tri i 2016 igjen. Anbefales!!
