Etter å ha prøvd to ultrarun ila de siste årene så var Bjørn og meg selv gira på noe annet - og akkurat som triatlon i 2014/2015, så kom swimrun for fullt i 2016. Da var det bare å melde seg på, og heldigvis fikk vi plass som første venteliste-lag på Rockman Swimrun 2016. Dette var en forholdsvis ekstrem konkurranse og vi følte oss ikke helt høye i hatten da vi hadde athlete-dinner med resten av deltagerne på Victoria Hotell dagen før dysten. De fleste vi snakket med hadde enten gjort Ironmans, ultra-ultraruns eller andre vilt lange swimruns - Bjørn og jeg hadde prøvd swimrun 3 x 1time rundt/i Stokkavannet og ved Godalen...
Kl 0700 gikk hurtigbåten fra Vågen, og ca 0800 gikk starten fra Fantahåla midt inne i Lysefjorden. Dvs. mens båten rygget sakte bakover sto vi i kø for å få lov til å hoppe ut i vannet. Vi hadde begge latt være å klippe ben og armer på våtdraktene våre - noe som er forholdsvis vanlig i swimrun fordi det da er lettere å løpe - og bra var det da temperaturen i vannet ikke akkurat var sommerlig. Allikevel, med vårt utstyr så gikk det greit, og mtp at været var grått og regnete så ble det ikke altfor varmt å løpe heller - i hvertfall ikke i begynnelsen.
Hele poenget med swimrun er at man svømmer og løper mange ganger om hverandre, og derfor svømmer man med tynne sko, samt løper med våtdrakt. Som man kan se på kartet så gikk første lange løpetur forbi Preikestolen Turisthytte, opp på Prekestolen, for deretter å gå østover langsmed Lysefjorden til Brattli der vi skulle svømme dagens nest lengste etappe. Denne "Hillside Swim" var tung og lang da det ofte er litt strøm utfra Lysefjorden, men vi ble tatt godt i mot på Bakken Kai med varm saft og kjeks. Bjørn og jeg hadde som en av få lag valgt å svømme/løpe med små camelback-sekker på oss for å kunne ha med litt energybars, salttabletter og ekstra sokker/våtdrakthansker - men dette var selvfølgelig veldig lite aerodynamisk i vannet og gjorde at svømmeetappene ble om mulige tyngre.
Langsmed "Seaside Sprint" (en sti gjennom en steinur - humoren på topp hos arrangørene...) begynte det å bli sol og passe varmt, så ved checkpoint Songesand ble det flere frivillige dupper i fjøra der vi måtte bytte ut litt glohett våtdraktvann med deilig kaldt fjordvann. Det samme måtte til oppover "Sunshine Hill" i en bekk, før det kom en gledelig overraskelse med nysteikte vafler ved Kåsen gård. Disse vaflene gjorde susen nedover mot fjordkryssingen, men selve kryssinga var en skikkelig bitch. Jeg svømmende foran med min påtatte større svømmekapasitet (kanskje en gang i tiden, men svømmeutholdenhet er noe man mister fort ass..), og Bjørn etter festet i meg med vårt selvlagde strikk-system - noe som er vanlig i swimruns for å utligne forskjeller i svømmingen. Problemet var bare at Flørli aldri så ut til å komme nærmere, og jeg tror vi brukte nesten halvannen time på fjordkryssingen. Vi var passe gååene når vi endelig tok tak i badestigen på Flørli og ble hjulpet opp av bunadskledde hjelpedamer. Det hjalp derimot med varm saft, tomatsuppe, kjeks, sjokolade og spekemat, så etter en 5 min pause gjøv vi løst på de 4444 trappetrinnene i Flørlitrappene.
Trappene ble naturligvis forsert rolig og kontrollert etter 7 timer i aktivitet, så vi brukte mer enn en time på selve trappene. På toppen av trappene var det en siste, liten, men sabla kald, svømming - og deretter var det strake veien rundt "fjellet" og ned anleggsvei og bratt sti tilbake til Flørli (The Dragon's Neck ble stengt pga av dårlig vær i år som i fjor).
Endelig nede ble det en etterlengtet dusj, Rockman øl, lapskaus og GOD stemning. Fergen gikk tilbake til Stavanger på kveldinga en gang, og vi var meget fornøyde med å bare gjennomføre. En herlig konkurranseform og noe av det kuleste jeg har gjort ever - ga mersmak så det holdt!!
