Etter vår vellykkede vinterovernatting i Hunnedalen i fjor hadde jeg ymtet fram på ila høsten at vi kanskje skulle prøve oss på en lengre vintertur påsken 2017. Sandra var i utgangspunktet positiv (som til det meste), men sånn snø- og kuldemessig var det et par ting som måtte anskaffes. Med aktiv tilstedeværelse på Finn.no fikk Sandra oppgradert ute-garderoben, samt gear-fronten en god del og valg av turmål falt på kryssing av Hardangervidda med start fra Haukeliseter og målgang Finse - der besteforeldrene til Sandra har hytte. Det ble en KNALLTUR med forholdsvis bra vær (litt blåst innimellom) og en herlig mestring av den kaldeste årstiden, i området der selveste Amundsen holdt på å stryke med i sin opptrening til Sydpolen.
Slike "ekspedisjoner" krever nesten mer av forberedelsene enn hva selve gjennomførelsen krever, bl.a. mat-laging, løype-planlegging, pakklister og pakking og, ikke minst, reising. Når man skal gå fra A til B så kommer man seg som regel ikke unna å reise med kollektivt - og å reise kollektivt med to svære pulker, sekker og i full vinterhabitt for å spare vekt er ikke spesielt artig, og heller ikke billig. Allikevel, i ukene før jeg kom hjem til påske (studerte i København på dette tidspunktet) hadde Sandra gjort en kjempejobb med å tørke kjøtt og grønnsaker, samt saumfare nettet for de beste oppskriftene for turmat. Når REAL-mat både er dyrt, mindre godt og fullt av karbo så er det faktisk verdt å bruke en god del timer på kjøkkenet for å lage sin egen turmat - det er hvertfall lett for meg å si som slapp å være med å lage noe av det^^ Hele turen mesket vi oss med retter som indisk kylling-gryte med blomkålsris, kjøttdeig i tomatsaus med grønnsakspasta, og diverse annet - helt konge!!
Etter å ha busset fra Stavanger i kveldinga på fredag, skiftet buss på Aksdal og blitt ranet med ekstra pulk-avgift på Haukeliekspressen så ankom vi Haukeliseter rundt kl 0200 på lørdag. Etter både lite og halvdårlig søvn i sovesal her, så gikk starten rundt kl 1000 neste morgen som vist på kartet ovenfor. Jeg hadde både hørt og lest turbeskrivelser av Hardangervidda-kryssinger med start fra Haukeli, så jeg visste at den første halve dagen mest sannsynlig er den tøffeste. Her går det fra ca 1000 moh til 1350 moh på bare 5 km oppover evigvarende motbakker med fulle pulker. Siden Sandra var fersk med pulk så hjalp/tok jeg mye av pulken hennes også, så de første 3 timene var et skikkelig blodslit. MEN, når vi endelig hadde kommet oss opp så var det forholdsvis flatt og litt ned fram til Hellevassbu. Her var vi såpass heldige at hyttevakten hadde "holdt av" det siste dobbeltrommet for noen evt. eldre par som kom, men siden vi var noen av de siste på vei inn til hytta så fikk vi dette rommet. Hallelujah!
Dagen etter var det - som store deler av gårsdagen - nesten vindstille og påskevær deluxe, så stemningen var på topp når vi dro avgårde utpå morgenkvisten. I dag hadde vi planlagt en avstikker/snarvei vekk fra de kvistede vinterløypene og vi endte opp like ved Hansbu hvor vi slo opp teltet. Temperaturen var vel rundt 5 minus og selv om det skyet over litt utover dagen så var det ikke så halvgæærnt å oppholde seg i telt for noen parter. Undertegnede fikk seg til og med en liten treningstur da jeg fant ut at jeg hadde klart generaltabben å miste kartmappa som vi hadde hatt festet med strikk på pulken. Så med gps-klokka på og godt vær i sikte fikk jeg lov til å maks gå 45 min langsmed sporene våre bakover før jeg skulle snu - og jammen fant jeg ikke kartmappa etter en 35 min hardøkt. Forholdsvis utilgivelig tabbe, men det er lov å ha litt flaks, sa Severin Suveren!!
Dagen etter våknet vi opp til rundt 10 m/s og sol, og sett bortifra litt til og fra med whiteout så var været og vinden sånn hele dagen. Den økte nok også på litt de siste km før vi kom fram til Sandhaug, så det var spesielt en som var meget klar for å komme seg innendørs etter å ha blitt hamret med vind hele dagen. Men fra spøk til alvor, Sandra gjorde en kjempejobb og har siden andre halvdel første dag dratt sin egen pulk overalt og pusha på som hun aldri hadde gjort annet enn å gå over store snødekte vidder. Jeg var imponert! Inne på Sandhaug kunne man kjøpe både øl og vin, og selv vi "måtte" kjøpe middag så var det en sjukt deilig hytteovernatting på eget dobbelrom igjen.
Neste dag ble den lengste dagen ift avstand og totalt gikk vi litt over 30 km. Istedenfor å stoppe på Trondsbu som var den opprinnelige planen fulgte vi vinterløypene videre, til venstre inn Bjoreidalen istedenfor å gå mot Dyranut, og til slutt over RV7 og såvidt inn i Krossdalen før vi la oss i telt igjen. Det gikk ganske lett denne dagen, med variert vær og raske km, men de siste to timene ble tunge da vi begge traff veggen. Var ganske så tungt å få opp teltet, men mamma mia og godt middag smaker når man er skikkelig sliten. Ila. natta snødde det filler, og vi våknet opp til nesten nedsnødd telt.
Nest siste dag ble en skikkelig slitedag - med lavt skydekke og mye snø første 4 timene så ser man bare hvitt rundt seg, og da er det lett å gå litt "inn i seg selv". Vi passerte etterhvert Kjeldsbu og etter noen blytunge oppoverbakker innover i Krossdalen gikk det lettere over Langavatnet og mot Finnsbergvatnet. Ble en forholdsvis lang etappe i dag også, og klokka viste vel 23 km når vi campa for siste gang kun 13-14 km fra Finse.
Våknet opp siste dag til kaldt og trolsk vinterlys, og dagen ble en herlig parademarsj inn til Finse. Begynte å treffe på folk etter bare noen km, og litt artig var det at to jenter vi hadde truffet både på Hellevassbu og Sandhaug passerte oss 5 km før Finse etter å brukt de siste to dagene på å gå om Trondsbu og Dyranut. Når vi endelig kom fra til Finse bar det rett inn på Finse 1222 for kaffe, vafler, sjokolade og skolebole - insane godt og sjukt fortjent - før vi kom oss oppover til besteforeldrene til Sandra noen hundremeter oppover lia. Her ble det god stemning med masse artig informasjon om Finse og Hardangervidda etter 30 år der oppe, og stor entusiasme rundt oss "spreke ungdommer" og våre eskapader :D
Denne turen kan fint gjennomføres med lettere oppakning og kun hytteovernattinger - og kan anbefales til alle som har gått litt på fjellet før. Komma seg ut!!
