Som bursdagsgave hadde Sandra bestilt plass for oss begge på klatrekurset i helga - noe vi hadde snakke om en stund. Jeg har rappellert/klatret noe med kompiser tidligere, men kun med veiledning fra andre og ellers med litt halvveis-kompetanse. Greit å få såpass risky aktiviter på stell med god opplæring og sertifisering. Det er kun med "brattkort" (og det mer avanserte "ledkortet") at man får full tilgang til de fleste klatrehaller i Norge.
Klatrekurs i Sørmarka Arena koster for tiden 1390,- kr per person og går over 10 timer ila én helg. Dét er mye veiledning og mye klatring for pengene - inkludert er også tre egentreninger med gratis inngang i etterkant av kurset. For å få selve brattkortet må man ta en kjapp praktisk test (så fort som mulig) etter kurset, men alt gås godt igjennom og dette bør ikke by på store utfordringen.
Kurset startet kl. 0900 på lørdagen (zzZZzz..) og tok for seg litt basic teori til å begynne med, dsv. sele, tauet, karabinkroker, taubrems, klatresko, etc. Deretter øving og terping på den berømte "åttetalls-knuten", som så og si er den eneste knuten man behøver å kunne for klatring. Vi fikk så innføring i topptau-sikring, dvs. at et tau allerede henger fra toppen av veggen og dermed kan "klatrer" knyte seg inn i den ene enden og "sikrer" stramme opp fra den andre enden. Dette er ikke et kurs i klatreteknikk, men kun i sikring - dermed var det fullt fokus på én ting, dvs. at "sikrer" allltid har et godt tak i den delen av tauet som går ut på baksiden av taubremsen. Ved et evt. fall vil da friksjonen i taubremsen sørge for at tauet "tar tak".
I begynnelsen hadde alle parene en tredjemann som hjalp til å lede/føre tau bak "sikrer", som en ekstra hjelp og precaution de første gangene vi sikret en klatrer i veggen. Etterhvert prøvde "klatrer" både annonserte og uannonserte fall, noe som både er litt ekkelt for "klatrer" og "sikrer" i begynnelsen. Tok dog ikke lang tid før man stolte både på tau og egen og andres kompetanse, da det ikke var så skummelt å hverken falle eller sikre i et fall.
Søndagen var det innføring i både å klatre og sikre "på led", dvs. at man tar med seg tauet på vei opp veggen og klipser seg inn på karabinkroker as you go along. Det er sjelden det henger et tau ned fra veggen/fjellet man vil opp, og hvis det så gjør så skal man være forsiktig med å bruke et tau man ikke vet tilstanden til - SPESIELT om det har hengt ute. Derfor er det som regel én som må klatre led for å evt. henge opp et topptau som andre igjen kan bruke å klatre i.
Å klatre på led er tyngre enn topptau-klatring da man må stoppe opp, dra til seg litt tau, for deretter å klipse dette inn i karabinkroker i veggen. Man faller gjerne lengre og dermed hardere på led da man gjerne har klatret forbi sin siste karabinkrok-klipsing og må falle "forbi" denne, for så å ta inn slakket i tauet, før tauet "tar tak". Igjen, dette gjorde vi flere ganger under kurset og det er ikke så fælt som det høres ut som. Litt adrenalinkick er det dog de første gangene^^
"Sikrer" har også et større ansvar og mer jobb på led-klatring, da han må kommuniserer godt med "klatrer" og både må gi ut og ta inn tau fortløpende ettersom "klatrer" drar til seg tau for å klipse seg inn, og deretter skal ha slakk mest mulig strammet opp igjen. Et evt. fall på led-klatring nykker da også kraftigere siden "klatrer" faller lengre. "Klatrer" hadde minst et 3m fritt fall før tauet tok da jeg sikret, og da blir man dratt godt opp i veggen som "sikrer". Høres brutalt ut, men funker fett!
All in all et meget godt kurs som ga mersmak. Klatring er artig og også sykt god trening, så man skal ikke se bort i fra at Sandra og jeg vil være å finne i klatrehallen framover. Anbefales!